Slik er vår siste etappe:

Vi ser frem til å lande på Stavanger Lufthavn onsdag 29. juni klokken 12:40 lokal tid.

Når vi har kommet trygt hjem og godt  i orden vil vi legge ut  blogginnlegg med blant annet oppsummering, erfaringer, det å reise med barn, hvordan det var å komme hjem igjen og ikke minst budsjettet. Forsettelse følger………….

Så var vi ankommet India og New Delhi. Mye spennende i vente?

På flyplassen ble vi møtt av manageren fra leilighetskomplekset Apartment 18, og han guidet oss ut til bilen. En utrolig høflig og grei kar   Etter en 40 minutter behagelig kjøretur i en stor og god bil var vi fremme. Det gikk overraskende raskt og greit. Det var sent på kvelden og Linnea hadde sovnet i bilen så vi bar henne rett i seng, og vi andre var ikke sene om å krype inn under dyna heller. Det hadde vært en lang, men fin reisedag. 

Her er vi på en liten tur i en Auto Rickshaw. Billig og morsom transportform!

Lille speil på "veggen" der, hvem er kulest i verden her??

Så var dagen kommet da vi skulle reise til Agra og Taj Mahal. Taj Mahal ligger sør for New Dehli i byen Agra. Det er kjent over hele verden og vi kan vel si såpass at det nærmest er blitt et symbol på India, selv om det er bygget i persisk stil og ikke klassisk indisk arkitektur. Som bevis på sin kjærlighet til sin yndlingshustru Mumtaz Mahal som døde i barselseng 39 år gammel etter å ha født deres 14. barn i 1629, bygget mogulkongen Shah Jahan det palasslignende mausoleet til minne om sin unge kone. Mer enn 20.000 håndverkere jobbet i over 22 år for å reise gravkammeret, og den hvite marmoren til bygget ble transportert til Agra med tusen elefanter fra Jaipur, 300 km borte. Bygget regnes som et av verdens underverker og står på UNESCOs verdensarvliste. Taj Mahal forandrer farge alt etter tiden på døgnet. Det er rosa om morgenen, melkehvitt på kvelden og gyllent i måneskinn. Inderne liker å si at Taj Mahals konstante forandringer også reflekterer en kvinnes varierende humør. Turen til Agra hadde vi booket gjennom hotellet, og gikk med privat syv-seter bil. Vi hadde lest, og ble også fortalt at det er best å reise dit tidlig om morgenen. Turen ville ta ca. fire timer så vekkerklokka ringte kl. 04:30, og bilen skulle komme kl.05:00. Vi ventet lengst mulig med å vekke Andreas og Linnea i håp om at de kunne fortsette søvnen i bilen, og det gjorde de heldigvis. Vi tok med puter til dem, og de sov godt et par timer i bilen. For oss voksne ble det heller lite søvn. Det var utrolig tidlig å stå opp kl. 04:30 , og vi var stuptrøtte, men…… Det som gjorde at vi ikke klart lukke øynene var det vi så rett utenfor bilvinduet. Det var et liv som foregikk der ute og som vi aldri noensinne har sett maken til. 

Plutselig ble det bråbrems. Ikke rart siden det gikk ei ku midt i veien

Denne karen hadde senga sin på fortauet sammen med alle eiendelen sine.

Blir liksom aldri helt fortrolig med måten å transportere mennesker på. Hva hvis det kommer en hump?

Vi har sett ufattelig mye og er blitt temmelig hardbarket etter hvert, men slike tilstander vi her fikk “servert” rett inntil bilvinduet hadde vi aldri opplevd før. Det var grytidlig morgen og over alt på fortauene lå folk og sov, voksne og barn om en annen mellom alt søppelet. Veiene delte vi ikke bare med andre bilister, men med hester, geiter, folk som satt og dreit og hellige kuer som gikk løst over alt. Det var som å se på en dokumentarfilm i 4 timer i strekk, og det var hele tiden noe nytt å se på. Den mest fasinerende bilturen vi noen gang har hatt. 

Det er sikkert plass til et par skilt til her, eller??

Denne karen transporterer isblokker med hesten og kjerra si.

Hellige okser og kuer på vandring var ett helt vanlig syn over alt hvor vi reiste.

Da vi kom frem begynte det å regne, og sjåføren mente at det ville vare noen timer, så det hjalp lite å sitte i bilen å vente. Han fikk tak i en guide som lånte oss to paraplyer. Det ble billigere å leie guide med paraply enn å kjøpe to nye   På grunn av all forurensningen som ødelegger marmoren i det praktfulle byggverket, er det ikke lenger lov å kjøre bil eller buss helt fram til Taj Mahal. Vi hadde sittet såpass mange timer i bil at vi hadde lyst å gå de to siste kilometerne frem til palasset, fremfor å ta sykkeltaxi eller hestevogn. Våte ville vi jo bli uansett. Det var ikke helt slik vi hadde sett for oss at vi skulle gå til Taj Mahal, i styrtregn…. 

Skjønne jenta vår i ett av templene ved Taj Mahal. Tempelet er bygget i rød sandstein.

Vi småsprang mellom alle bygningene i pøsregnet og ble søkkvåte...hehe

Taj Mahal på en regnfull dag. Når den er tørr skal den visstnok være kritthvit.

Men regn eller ikke, Palasset var utrolig vakkert der det lå, og det var kjekt å endelig få se det på nært hold. Siden det regnet fikk vi desverre ikke sett Taj Mahal på sitt aller vakreste, men det var alikevel flott å ha vært der. I det omvisningen vår var over og vi var på vei ut igjen sluttet det å regne….. 

Her er vi alle samlet foran kjælighetstempelet Taj Mahal.

Tripp....trapp....tresko, i det røde tempelet.

Ved hovedinngangen var det masse vakter og stort fokus på sikkerhet. Andreas fikk hilse på denne hyggelige karen.

Vi har spist tradisjonell indisk mat og maten har vært helt fantastisk god. Mange har advart oss om dårlig kjøttkvalitet, men det vi har fått servert har vært helt ypperlig. Og vi har heller ikke fått magetrøbbel :-) Vi har også vært på rundtur i store deler av New Delhi og har blant annet fått oppleve en del kjente attraksjoner som Lotus Temple, India Gate, Red Fort, Akshardham Swaminarayan Temple,  Presidents House, Parliament House, Garden of Senses og mange lokale markeder bla. annet Dilli Haat, Janpath Marked, Hauz Khas Village og Karol Bagh. 

Lotus Temple var like flott inni som den er utenpå, og er omkranset av en diger og frodig park.

Gate of India er reist til minne for falne soldater. En populær turistattraksjon.

Her er vi på ett lokalt marked og Linnea får kjøpe en liten bok med speil på.

Og her selges det bananer og annen frukt.

Mange flotte flotte farger og tekstiler.

Old Delhi fikk vi også sett. Dette var uten tvil det mest eksotiske, men også slumpregede området vi fikk oppleve. New Delhi er absolutt en kontrastenes by med sine enorme parkområder, majestetiske bygninger, gull og rikdom, blandet med fattigdom og slum. New Delhi er over hodet ingen avslappet turistby. Forurensningen er stor, trafikken er tett og kvelende og lydnivået er helt ekstremt høyt. Fra leiligheten hører vi konstant bærting fra trafikken, også gjennom hele natta, men vi blir fort vant med alle lydene. 

Mye trafikk?..ja hele tiden. Og bærtingen....er en helt naturlig del av trafikken.

Når vi går ute i gatene eller kjører bil ser og opplever vi at tiggere og hjemløse er pågående og svært synlige i bybildet De er over alt… Merker også godt på ungene at vi har reist lenge og sett mye, for de tar det meste veldig greit. De blir ikke like sjokkert lenger, fordi om det selvfølgelig er veldig trist å se alle de fattige gatebarna. Mange av byens 15,3 millioner innbyggere lever på sultegrensen i ufattelig slum, og flere ganger kunne vi gjennom bilvinduet se barn som satt oppi store søppelhauger og lette etter mat. Her kan du fint gå ut fra et femstjerners luksushotell og rett på en skitten, barbeint barnefamilie som ligger og sover på fortauet blant søppel og menneskeekskrementer. 

Vi traff på mange gatebarn i New Delhi. Både med og uten sminke.

Overalt lå det folk og sov. På fortauer, biler og tak.

I New Delhi finnes også eksklusive, hypermoderne shoppingsentre med alle de kjente merkebutikkene, og gatemarkeder med, klær, skjerf, sandaler, tøy vesker, krydder, frukt og suvenirer. Så her fikk vi også oppleve de store kontrastene mellom fattige og rike. 

Her er vi i en lokal matbutikk og Andreas var kjapt oppi stigen for å hente varer. Mennene i butikken fikk seg en god latter.

Tøft å være fattig. Det er mye hardt arbeid for å få seg en slant i lomma.

New Dehli og India har satt sterke spor hos oss. Det er så utrolig lett å se forskjellene mellom menneskene, og ikke minst hvor enormt annerledes dette landet er fremfor slik vi har det i Norge. Det er folk over alt og de går som oftest ikke alene men i store grupper. Mye av det vi har sett her er så overveldende at vi har problemer med å sette ord på hva vi ser, og ikke minst hva vi føler. Vi er jo her fremdeles og har ikke fått muligheten til å fordøye alle inntrykkene enda. Vi er allikevel glade for å ha vært her og fått oppleve dette fantastiske og ikke minst kaotiske landet. Vi har fått minner for livet……. 

Og nå som reisen vår er over er jeg i full trening igjen og satser stort mot Nordsjørittet 2012

Tilbake på elefantøya igjen og ikke minst det herlige og varme bassenget

Vi valgte samme rute som sist med minibuss fra Bangkok, og 6 timer senere var vi jaggu tilbake på resorten. Det var utrolig gøy å komme til et sted vi hadde vært på før.  Ungene fant seg raskt til rette, og det var herlig å være tilbake i den flotte og frodige hagen med bassenget og ikke minst på den fredelige stranden Klong Prao. 

Kjekt å få svinge seg fra kokosnøttpalmen på stranden.

Stranden er uten tvil Linneas lekeplass. Her nynner hun og graver, og har det helt topp.

Dagene gikk denne gangen mye på autopilot siden vi hadde vært der før med frokost, lek, lekser, bading/soling, og på kveldene gikk vi og koste oss på White Sand Beach, eller vi bestilte romservise og bare ble på rommet. Det er litt rart å si det, men uka gikk også denne gangen så alt for fort og plutselig var det avreise. Turen tilbake til Bangkok gikk som vanlig med minibuss og samme ettermiddag hentet vi passene våre på den indiske ambassaden med godkjent visum inni. Så da var turen til India heldigvis i orden. Morgenen etter skulle vi fly videre…..men ikke til India riktig enda! 

Før vi reiste til India skulle vi dra på en skikkelig “ferie” til turistmagneten Phuket. Der hadde vi også avtalt med Kenneths bror Kjetil at vi skulle møtes og feriere sammen i nesten to uker. Onkel Kjetil bor på Andaman øyene i India og har bodd der i snart 4 år. Kenneth og Kjetil har vært i Phuket sammen på dykkerturer flere ganger, og mente det kunne være greit for oss alle å møtes der. 

Mye som skal fortelles til onkel første kvelden vi møttes igjen.

Rommene vi hadde leid på hotellet var nye og stilige, men bittesmå, så vi fant fort ut at nytt sted for de neste 12 dagene måtte finnes raskt. Kenneth og Kjetil leide 2 mopeder og reiste rundt og sjekket hva som var ledig. Senere på ettermiddagen var de tilbake og nytt sted var booket. En helt ny hotelleilighet som lå på stranden med 2 soverom og fantastisk utsikt over havet.  Og det kostet kun 160 kr mer pr døgn enn 2 små hotellrom. Helt supert, og vi gledet oss til å få “flytte” inn :-) Etter kun å ha bodd på trange hotellrom i over 2 måneder var det herlig å få bo i en leilighet med stue og kjøkken og bare få være” hjemme”.  Og det var helskjønt å bare kunne “hive” seg ned i en sofa og slappe av. Kameraet fikk seg også en fortjent pause  Ungene syntes det var godt å kunne ta det helt med ro og få masse tid til å leke og å gjøre” ingenting”. 

Andreas, Linnea og mamma på den ene av to balkonger til strand-leiligheten. Her var det helt topp for oss.

Linnea er i storform og synes det er kjekt å ha stue og mange rom igjen..hehe

10 meter fra balkongen er det dette flotte bildet som møter oss.

Etter å ha vært i fantastiske Kina så var vi ganske mettet på flotte inntrykk og attraksjoner. Vi hadde reist såpass lenge nå og hadde ikke samme trangen til de store opplevelsene. Å reise til Phuket var som å reise til Thailands Gran Canaria hvor bading og sol er hovedmålet. Og det hadde vi alle intensjoner om å gjennomføre. 

Det ble ikke noe aketur i vinter, men en tur på Andreas sitt brett i bølgene er vel så gøy.

Her har vi samlet ett helt spann med bittesmå skjell med innhold. Disse gav vi til en eldre dame som som også drev og samlet. Hun ble kjempeglad. De skulle hun koke og servere til middag. Bon appetitt

Shopping er gøy...hehe. Er alltid greit med en ny t-skjorte og shorts.

Svært så kilen du er da Kjetil. Slapp av heller og nyt fotmassasjen...hehe

Da vi tidligere på reisen (slutten av februar) var på Koh Lanta var et av ønskene våre å få reise ut til de idylliske Phi Phi øyene, men de planene forsvant raskt da Tina fikk Dengue feber og ble så syk at hun ble liggende på sykehuset. Derfor så vi nå muligheten til å reise ut dit. Det var lavsesong så prisene på båtturer var redusert med  inntil 70%. Vi booket derfor en VIP båt og så frem til en fantastisk tur ut til Phi Phi og ikke minst Maya Bay hvor filmen “The Beach” ble spilt inn. Det gikk desverre ikke helt som planlagt da turen ble utsatt 3 ganger og da vi endelig kom oss avgårde så hadde de jammen byttet ut VIP båten med en mye mindre båt. Det var meningen at Kjetil også skulle bli med på denne turen, men pga alle kanselleringene så fikk han den ikke med seg før han skulle reise videre. Alle som skulle være med på turen ble temmelig sure og oppgitte over at dette ikke ble informert om på forhånd, og det ble en del diskutering hvor de fra båtselskapet løy så godt de kunne for å “redde” seg selv. Etter mye mas måtte vi ta ett valg. Reise med den båten som var satt opp, eller reise tilbake til Phuket. 6 av 16 stykker valgte å reise tilbake, men vi hadde kun denne ene sjansen siden vi skulle reise videre til India to dager etter. 

Så var vi endelig kommet oss ut på havet og været var jo flott.

Det var hett i sola så vi søkte raskt "ly i skyggen".

Linnea likte godt å ligge å se ut på det store blå havet.

For all del, det var ingen dårlig båt, men når en forventer en svær VIP båt og betaler for det så er det naturlig å reagere på noe som viser seg å være helt annet enn det den flotte brosjyren sa. Men det skulle vise seg å bli enda værre etterhvert. Vi skulle i løpet av heldagsturen få oppleve 8 forskjellige steder, men de bortforklarte hele tiden at det var ikke tid eller at bølgene var for store. Så hva endte vi opp med? Vel vi så en hule fra avstand der noen drev og samlet fuglereder, en liten tur inn på monkey beach (vi så ikke en ape engang på stranda) og 45 minutter på Phi Phi Don (hovedøya).   

Etter hvert som vi nærmet oss Phi Phi kom det mørke og truende skyer.

Linnea bare elsker å bade og hopper gladelig rett uti sjøen til pappa.

Familien Snorkel........

Denne øya er jo utrolig sjarmerende, men er blitt veldig komersiell etter tsunamien. Det var alikevel koselig å gå i de trange og smale gatene, og vi gikk også over til den den andre stranden. Desverre fikk vi ikke tid til å gå opp på utkikkspunktet for å få tatt oversiktsbilde. På vei tilbake spurte vi en tur operatører på Phi Phi om de hadde tatt turer til The Beach i løpet av dagen, og det hadde de. 

Her står vi på den fine stranden på Phi Phi. Det nærmer seg kveld. Synd vi fikk så lite tid her.

Her er båten vi reiste med, og snart er vi på vei tilbake til Phuket.

På båten igjen fortalte vi at andre båter hadde reist til The Beach, men enda flere bortforklaringer gjorde at vi kun fikk sett den på avstand. Totalt bortkastet tur egentlig, for vi tilbragte nesten hele dagen om bord i båten. Hadde vi visst dette hadde vi heller booket med en annen tur-operatør, men dette er slike ting vi ikke rår over, og det er alltid enkelt i ettertid å si at vi skulle heller… 

En av våre siste rusleturer i Phukets gater.

Det er utrolig hvor fort tiden går når vi har det så fint sammen og koser oss. Vi har nå tatt turens aller siste bad i sjøen, og det er rart å tenke på at dette “livet” snart er over. Ungene har ikke blitt leie av å bade tro det eller ei. Heller stikk motsatt. Det er i vannet og i sanden at de har hatt sin lekeplass det siste året. Det er på tide å pakke sammen sakene våre nok en gang og reise til den aller siste destinasjonen vår, New Dehli India.

Havnen i Hong Kong er bare helt fantastisk på kveldstid.

At Hong Kong kalles Asias verdensby er ikke vanskelig å forstå. Juvelen ved Sørkinahavet var under britisk kolonistyre i 150 år. Dette har naturlig nok satt sitt preg på både arkitektur, kultur, mat og folkelynnet. Her florerer det også av dobbeltdekkere. I 1997 ble byen gitt tilbake til Kina igjen med et fyrverkeri som verden aldri hadde sett maken til, men med et selvstendig styre (en nasjon – to systemer). Hong Kong er uten tvil Kinas mest vestlig pregede by, og også den mest velstående. I motsetning til resten av Kina snakker de aller fleste engelsk her, og mye av skilting og informasjon er på både kinesisk og engelsk. Byen har rundt syv millioner innbyggere, er delt inn i tre områder, og består også av mange små øyer. En kort tur unna bysentrum finnes sandstrender, fjelltopper, skog og store parkområder.

Slike busser var det over alt i gatene og vi reiste med dem 2 ganger.

Hotellet vi bodde på i Hong Kong lå meget sentralt til på Nathan Road og var ett helt greit hotell. Det lå på toppen av et kjøpesenter og i underetasjen var det også ett stopp på undergrunnsbanen så vi hadde alle forutsetninger for å komme oss rundt i byen. Eneste minuset var at airconditionet bare hadde en temperatur som var felles for hele hotellet og som var iskald, men vi fikk heldigvis låne noen ovner slik at vi slapp å fryse sånn på tærne…hehe.

En Hong Kong spesialitet: Egg Waffles som smakte som norske vafler og var sprø utenpå og hule inni...mmm!

Første tingen vi ønsket å gjøre i Hong Kong var å ta den gamle taubanen “The Tram” fra 1888 opp til toppen av fjellene som “omfavner” byen. Det er en av byens stoltheter og den tar deg 1,4 kilometer opp til endestasjonen “The Peak”, på toppen. Den lå ett lite stykke unna sentrum og ansatte på hotellet anbefalte å ta taxi noe vi egentlig ikke skjønner i etterkant, for det er jo en undergrunn-stasjon ikke langt fra der taubanen går…. Jaja…vi kjøpte billetter og det var heldigvis ikke så lang kø. Det var ikke mange meter vi hadde kjørt før taubanen begynte “klatringen” oppover fjellsiden og det var utrolig bratt. Bare så synd at det var så overskyet vær. Det begynte sånn smått å regnet litt også, men er det noe vi ikke har kontroll over så er det været.

Og her er "The Tram" som skal ta oss med til toppen.

På toppen var det som en egen liten by med shoppingsenter, koselige kafeer og restauranter og ikke minst en stor takterrasse som kalles Løvens paviljong hvor vi fikk se utover Hong Kong. Selv om været var så som så med tunge skyer og grå himmel var dette noe vi ikke ville vært foruten. Det var kjempestilig å se Hong Kongs bygningskonturer og  den travle Victoria-havnen i et 270 graders fugleperspektiv. Og over oss seilte det noen ørner  på himmelen. Vi fikk tatt noen bilder selv om utsikten var begrenset, og så kjøpte vi oss is og koste oss og vandret litt på toppen før vi tok “Trammen” ned igjen.

Og her er Hong Kongs skyline i fugle perspektiv. Vi telte over 50 etasjer i mange av dem. Helt villt!!!

Og her er vi samlet foran alle skyskraperne. Fantastisk utsikt men tenk hvis vi hadde hatt sol og blå himmel...

Her står Andreas foran "Lions Pavillion" i regnet.

Ser barna en bokhandel MÅ vi bare gå inn for en liten titt. Denne gangen ble det tegnebøker på begge to

Siden vi var i Kina hadde vi  kjempelyst å se pandabjørn, men hadde blitt advart mot å besøke Beijing Zoo da den vistnok ikke er noe spesiell og de er vist ikke så snille mot dyrene heller. Om det stemmer eller ei vet vi ikke, men vi tok sjansen på å stole på advarslene vi leste. Derfor ønsket vi å reise til Ocean Park som er den fornøyelsesparken Hong Kongerne har som sin favoritt. Vi tok undergrunnsbanen og buss videre før vi sto utenfor parken. Vi så med en gang da vi kom til inngangspartiet at dette var en flott og gjennomført park.

Her står Linnea og Andreas klare til å gå inn og kose seg i parken. Vink til fotografen

Innenfor portene var det bare å ta for seg av alle attraksjonene. Vi gikk med bestemte skritt mot Pandahuset. Ocean Park har 4 pandaer totalt hvor det er 2 eldre pandaer og 2 unge pandaer. Vi fikk  bare sett en av dem , for de andre var tatt ut av “utstillingen” så akkurat dette var vi ikke så helt heldige med. Men for dyrene så er det jo flott at de får pauser fra alle ivrige tilskuere, der i blant oss

Og her er den koselige Panda bjørnen. Desverre ble det ikke noe mer enn dette bildet. Men vi fikk nå sett en!

Selve parken er delt i 2 hvor det går en laaaaaang kabelbane over fjellet og langs havet til den andre delen. Der ventet det store karuseller, berg og dalbaner, delfin-show og mye mer for dem som liker fart og spenning.

Fra vognen i kabelbanen fikk vi god oversikt over den flotte parken.

Og her er vi på vei ut til den andre delen. Og her er også berg og dalbanen...hehe

Vi hadde lyst til å se delfin-showet og var ute i god tid og det var vi  glade for, for det strømmet på med folk. Til slutt var det helt fullt og vi ventet i spenning på showet. Etter lenge begynte det med noen delfiner som svømte rundt og noen instruktører som vinket. Av og til hoppet de opp av vannet og vi tenkte at nå begynner sikkert det skikkelige showet. Da takket de for seg og alle reiste seg og gikk!!! Hva? Der hadde vi sittet i 1 time og ventet og så var dette alt? Vi ble litt skuffet, for dette var dårlige greier. Neste punkt på listen vår var karuseller, og det var ikke skuffende. Andreas og pappa fikk testet ut berg og dalbanen med hele 3 looper og det var verdt ventetiden i køen. Det ble noen kraftige hyl

Pappa syntes turen var kul, mens Andreas syntes 3 looper var vel skummelt.

Andreas likte godt flere av karusellene, og den ene tok han flere ganger etter hverandre og det var like kjekt hver gang. Stakkars Linnea fikk plutselig høy feber mens vi var inni parken og mistet all energi. Så hun betraktet alt det kjekke fra vognen før hun til slutt sovnet. Timene gikk fort og vi ville tilbake til den første delen av parken og få se litt mer av dyrene. På tilbakeveien valgte vi ett tøft tog som gikk gjennom fjellet og det var lagt opp lyd og lys i som om vi reiste med en ubåt til Atlantis. Det var kjempekult. Vel fremme gikk vi tilbake til pandaene for å se om de kanskje var kommet ut, men dessverre så var de ikke det. Vi kunne se hvor de var på en tv skjerm, men det ble liksom ikke det samme. Vi prøvde i hvertfall. Det er også mulig at de er mer opplagte om morgenen.

Den fortapte bror er funnet!!!! Hehe...var en viss likhet her...eller?

Så var det det store akvariet som stod for tur. Ungene blir aldri leie av å se på fargerike og store fisker som svømmer bak tykke glass. Vi hadde tidligere på reisen vært på ett stort akvarium i Bangkok som vi syntes var bra, men dette vil vi påstå var enda bedre. Ocean Park var en flott park som kan anbefales på det varmeste!

Det var stilig og skummelt på samme tid. Digre kongekrabber. De var litt ekle!

Et annet must i Hong Kong er å se alle skyskraperne nede ved sjøen, og de skulle visstnok være mest imponerende på kveldstid. Vi var der klokken 20:00, for da skulle det også være Symphony of Lights. Det er ett stort laser lysshow med klassisk musikk, og det var litt magisk å stå der og se på lysene og musikken som samarbeidet på de digre skyskraperene. Vi skjønner godt hvorfor dette er populært, og det var et flott show å få med seg.

Her står vi og venter på at lys showet skal starte.

Og så var det hele i gang og det var nydelig å høre musikken og se lysene som danset etter takten.

Andreas har så lenge vi kan huske vært fasinert av verdensrommet og vi besøkte derfor Hong Kong Museum of Space. Der fikk vi sett og ikke minst lest fakta og hendelser fra verdensrommet. Her var det også noen ting som kunne testes ut i praksis, og Andreas koste seg masse mens han sprang fra den ene stasjonen til den andre.

Tenk å få lov til å ha en romdrakt på seg og få være i verdensrommet.

For oss voksne var det helt greit, men ikke så mye mer enn det. Det var ganske gammelt og de kunne ha gjort så mye mer for å ha gjort det enda mer interessant for både barn og voksne. Mange av stasjonene var i tillegg ødelagt eller utav funksjon. Men det viktigste var tross alt at Andreas hadde det gøy, og det hadde han

Så fikk vi ett uforutsett oppdrag vi måtte løse. Vi hadde reist i 11 måneder og aldri glemt, mistet eller blitt frastjålet noe bagasje, men i Hong Kong skjedde det. Vi glemte den lille rosa sekken til Linnea på bussen vi tok fra flyplassen og inn til byen da vi kom, og det var jo “krise”…hehe. Etter noen telefoner fikk vi beskjed om at sekken var funnet og vi kunne komme og hente den. Så flott da! Men hvor lå  kontoret? Vi fikk adressen og etter litt søking på internett fant vi ut at det lå laaaangt unna. Jaja, undergrunnsbanen var fin å ta dit, og den var også veldig enkelt og oversiktlig. Så da var det bare å komme seg på toget og farte avsted til siste stopp på den ene ruta. Etter en liten gåtur var vi på hovedkontoret til busselskapet. Linnea smilte fra øre til øre da hun så damen komme ut av heisen med den rosa sekken hennes. Vi fant heldigvis for Linnea sin del frem, og samtidig fikk vi sett en del av Hong Kong som vi sannsynligvis aldri hadde reist til ellers…hehe.

Skyskraperne er DIGRE. Linnea og mamma står foran og kan såvidt ses.

Etter å ha vært noen dager i Hong Kong må si at vi likte byen kjempegodt selv om det er en travel og ikke minst en svindyr by (Asias dyreste…..).  Eneste kjennskapet vi hadde til Hong Kong før vi reiste hit var egentlig alle merkelapper og inngraverte trykk (“Made in Hong Kong”) på leker o.l., men nå som vi har vært her så har Hong Kong blitt så mye mer for oss enn bare et klistermerke på en billig plast gjenstand. Det ble 5 fine dager, men med mørke skyer og spredte regnbyger fikk desverre ikke Hong Kong vist seg fra sin fineste side. Dagen vi reiste videre tittet solen frem fra hvite lette skyer. Typisk!! Vi kommer gjerne tilbake til Hong Kong . Må bare få fylt opp lommeboka igjen, for den ble raskt tom

Og rett før vi kom til flyplassen var himmelen nesten helt blå. Åååååå.........

Da var rett tog og kupe funnet, og vi er alle klare for en natt på toget.

Sovekupeen var ny og fint innredet og det var temmelig rent der også. Så snart vi hadde fått stuet baggasjen under sengene var det ikke så trangt lenger heller, og det var morsomt å sitte på sengene og pusse tennene og klargjøre seg for natten.

Andreas har alltid hatt lyst til å reise med nattoget og han var kjapp med å hoppe opp i øverste køye. Endelig skulle han få sove en hel natt på toget.

Det var 4 senger i kupeen, og før toget hadde forlatt stasjonen sov Linnea på puta si. Det var herlig å ligge der og kjenne vuggingen og ikke minst høre lyden fra toget der vi “suste” avsted mot Shanghai. Tidlig neste morgen ble vi vekket over høytalerene, og klokken 07:15 rullet vi inn på stasjonen i Shanghai. Vi var fremme i neste by.

Vel fremme i Shanghai.

Etter en taxi-tur var vi ved hotellet, og det lå ikke langt fra den kjente shoppinggaten Nanjing Road. Hotellet var billig og selv om det var litt slitt der så trivdes vi. Vi lempet inn baggasjen og gikk ut for å spsise frokost og samtidig få se oss litt omkring i nærområdet. Handlegaten var lang, rolig og uten trafikk, og vi gikk helt til enden. Der var det en kjempefin park som vi gikk inn i, og der var det også noen karuseller for ungene.

Her sitter vi og kikker på alle gullfiskene i dammen og froskene på bladene.

Senere gikk vi opp til Yangtze elven som deler byen i to og fikk sett alle båtene og Shanghai Skyline.

Andreas likte godt å se på alle de tusenvis av neonskiltene som lyste opp gatene om kvelden. Det var svære reklame-plakater over alt, og han hadde gledet seg til å se et slikt bybilde før vi kom hit.

Overalt var det massevis av neon lys. Fargerikt og flott.

På kveldstur i Shanghais gater.

Dagen etter tok vi en elvebåt over til bydelen Pudong og det kostet ikke mer enn ca. 2 kroner pr. person, og turen tok “hele” 5 minutter. Over på den andre siden gikk vi langs elven og kjøpte med oss lunsj som vi vi spiste i en park. Vi ble der en stund, for ungene lekte godt på plenen og hadde det kjempegøy der.

Det var herlig å sitte og nyte det varme og fine været mens ungene lekte.

Det var veldig varmt denne dagen og etter litt måtte vi kjøle oss ned inne på ett kjøpesenter. Vi gikk også forbi det kjente tv-tårnet som kalles Pearl Tower på grunn av alle kulene.

Dette er den fineste rundkjøringen vi har sett med alle de flotte blomstene og buskene.

Senere på kvelden gikk vi opp til Yangtze elven for å få se den flotte kombinasjonen av gammel og ny arkitektur som Shanghai er så kjent for. På den ene siden av elven lå alle de nye og moderne skyskraperne opplyst i all verdens farger. De har blitt bygget og satt opp i byen i løpet av de siste 15 årene. Når vi snudde oss og kikket på bak oss kunne vi klart se den sjarmereende blandingen av gammelt og nytt. For på denne siden så det virkelig ut som om vi var i en europeisk storby. Byen har i tidligere tider vært kjent som “østens Paris”.

Det var flott å få se Shanghai skyline om kvelden. For ett fargespill!!

Og på motsatt side av alle de moderne skyskraperne så vi dette bildet.

 Så skulle vi oppleve noe tøft. Vi kunne valgt den lette løsningen med taxi rett ut til flyplassen, men vi valgte en annen løsning. Vi tok taxi fra hotellet og til togstasjonen ett stykke unna. Der skulle vi ta Maglev toget som er verdens raskeste tog. Det har en toppfart på hele 431 km/t. Det er tyskere som har bygget toget, og hele prinsippet er at toget kjører i løse luften ved bruk av magneter.

Andreas gleder seg til å ta verdens raskeste tog. Og lillesøster passer han godt på.

Prisen for alle 4 var 450 Yuan som er ca. 400 kroner og er helt greit for turen er jo en opplevelse i seg selv. Etter at billettene var kjøpt var vi raskt på plass inne i toget og ventet med spenning på at det skulle starte. Vi hadde lest på forhånd at turen tar 7 minutter. Toget bruker ca. 3 minutter på å komme opp i fart og er ca. 50 sekunder i toppfart før det bruker nesten 3 minutter på å bremse…..hehe…stilig. Så var vi klar og toget startet og inni toget er det også ett dispaly som viser hvor fort det kjører.

6 minutter og 48 sekunder til "utskytning"!!! Vi venter i spenning...hehe

Tok ikke mange sekunder før vi rundet 100 km/t, men vi merket ingen akselerasjon på kroppen. Etter en stund var vi oppe i 300 km/t og fremdeles var toget like rolig. Da vi nådde toppfarten på 431 km/t var toget like rolig, men da vi kikket ut av vinduet var det som å se en film i hurtig fremover spoling. Alt forsvant like fort som det kom og det eneste vi kunne fokusere på var horisonten.

431 km/t......HELT RÅTT!!!!

Etter 50 alt for korte sekunder så vi at farten senket seg, og vi merket av det gikk saktere. Nå var det bare å “seile” inn mot flyplassen i synkende fart. Etter en stund gikk det ganske så tregt syntes vi, men kjørte fremdeles i 260 km/t så vi ble kanskje litt fartsblinde ett øyeblikk? Og før vi ante ordet av det var togturen over. Dette var en annerledes opplevelse, og det var kult å kunne si at vi hadde tatt verdens raskeste tog.

Og så var togturen over... etter kun 7 minutter.....

Backpacker "finstasen" er på og vi er klar for feiring av nasjonaldagen med norske flagg.

Vel fremme ble vi møtt av noen smilende norske damer i bunad som ønsket oss velkommen. Det var herlig å høre norske stemmer  Da vi kom inn i hagen der feiringen skulle holdes ble vi helt målløse. Vi hadde som sagt ikke de største forventningene, men det som her møtte oss var helt fantastisk. I hagen var det dekket opp med langbord og hvite duker, og stolene var i rødt og blått. Hagen var pyntet med ballonger, flagg og blomster, og det var masse glade mennesker der. Vi fikk gåsehud! 

Her koser alle sammen seg på den store dagen i flotte omgivelser.

Ingen 17. mai uten leker og konkuranser. Andreas gir som vanlig ALT!

Og Linnea.....vel hun koste seg med premien....mmmmmm.....godt!

Det var helt rart å plutselig stå blant alle de “lyshårede”. Og for første gang på lenge så ”forsvant” ungene i mengden av alle de andre norske barna. Tror Linnea syntes det var veldig rart, for hun kikket voldsomt da hun hørte de norske ungene snakke. Her var det også satt opp to hoppeslott så de forsvant jo fort dit…hehe.

Ja dette var populært blant alle barna. Finnes det egentlig noen unger som ikke liker å hoppe?

Det strømmet på med folk i alle aldere og stemningen ble enda bedre. Det var servering av pølser, is og brus, og vi kunne forsyne oss så mye vi ville. Det var jo 17.mai så det ble en del is på oss   Mens ungene lekte satt vi og snakket litt med andre nordmenn som også var der. Mesteparten av gjestene var ambassade-ansatte, men feiringen var åpen for alle nordmenn som befant seg i Beijing. Så det inkluderte jo oss backpackere også   Det ble holdt tale av Norges ambassadør i Beijing før det så var på tide med 17. mai tog. Andreas var med i flaggborgen som gikk fremst i toget. Vi gikk 3 ganger rundt hotellet mens” korpset” spilte (korpset besto av en skarptromme og en stortromme…hehe), og alle sang 17.mai sanger mens vi gikk. Det var godt og varmt og ikke antydning til kald vind eller regn………… Et perfekt 17. mai vær! Det var morsomt å se alle kineserene som stoppet opp for å se på oss. Det ble tatt mange bilder av de “galne” nordmennene…. Er det en ting vi nordmenn kan så er det å feire 17.mai, og det er jo kjempeflott.

Hipp hurra for 17. mai!

Etterpå var det klovn for barna og ikke minst en flink tryllekunster som opptrådde for dem. Dette var bare så gjennomført, og vi så at Linnea og Andreas hadde en drømmedag. Det var bare så vidt vi fikk ut av dem en hel setning, for de var super-opptatte med alle de andre ungene. Gjett om det varmet i hjertene til foreldrene!

Ungene satt trollbundet og så på tryllekunstneren med alle sine magiske triks.

Flott kake, og mye annet godt fikk vi servert.

Litt senere på kvelden var det stor buffet med grillmat, spekemat og kaker i skikkelig norsk 17. mai stil . Som en avslutning på kvelden var Jørn Hoel invitert til å spille for oss, og han og gitaren sang og spilte oss gjennom mange av de kjente og fine sangene hans. Alle sang med da han spilte “Har en drøm”, og det var en skikkelig koselig stemning rundt bordene.

Her har vi det gøy med kake og fløyte. Hurraaaaaaaaa!

"Snart stiger sol ett sted i øst, og i natt har ingen gitt oss svar......"

Klokken 21 var feiringen over, og luften i hoppeslottene ble tatt ut …..zzzzzzzzzzzzzzzzzzzz. Dagen var nå over, og vi dro tilbake til hotellet. Det hadde vært en fantastisk og minneverdig dag!

Ett sentrumsbilde med den store og breie gågaten i bakgrunnen.

Beijing er en helt fantastisk by med et innbyggertall på over 17 millioner. Her likte vi oss fra 1. dag. Men det rare med Beijing er at tross alle menneskene som bor der så føltes det ikke trangt eller overbefolket noen steder. Tror mye skyldes at alt er så enormt svært. Bygningene er gigantiske, gatene og fortauene er breie, og enkelte steder var det så mye som 10 felts kjørebaner. 

Ikke bare veiene var store. Sjekk de rulletrappene som tok 2 etg. om gangen.

Vi hadde hørt mye om at det var vanskelig å gjøre seg forstått på engelsk i Kina, men vi opplevde at det gikk veldig greit og det var mange som snakket helt greit basic -engelsk. Vi klarte alltid gjøre oss forstått på et vis, og i tillegg hadde vi med oss Lonely Planet med flere sider oversatte ord og setninger på kinesisk, så det var bare å peke på den aktuelle setningen. Det gikk kjempegreit. Taxiturer derimot var det verre å få seg. Sjåførene var de mest arrogante vi noen gang har opplevd. De fleste bare ristet på hodet når de så utenlandske turister, så enkelte ganger måtte vi gå leeenge for å få tak i en. Det vi lærte oss i slutten var å stille oss i taxikø utenfor kjøpesentere, for da er taxien nødt til å ta deg med enten du er norsk eller kinesisk

Andreas skatet i Beijings flotte gater og fikk masse oppmerksomhet der han rullet rundt på brettet.

Hotellet vi hadde forhåndsbooket ble vi bare på i en natt. Det som ofte går igjen på kinesiske hoteller når en leser tilbakemeldinger er dårlig renhold og ekstremt harde senger, og det fikk vi erfare her. Går du litt høyere opp i pris blir det bedre, med det er svindyrt med hotell i Beijing, og en får lite valuta for pengene. Vi byttet til et annet litt lenger nede i gata, og det var vi helt fornøyde med. En ting vi merket oss i Beijing var den enormt tørre luften. Det ble en stor overgang i forhold til den gode fuktige subtropiske lufta vi var blitt vant med. Vi ble tørre og skrukkete som noen rosiner, så bodylotion og leppepomade ble raskt kjøpt inn

Rett ved hotellet lå denne flotte katedralen. Unger løp, noen danset, Andreas og andre gutter skatet mens mange bare satt og snakket, eller slappet av. Vi la ofte en tur innom her.

Vi var også på det populære shoppingstedet Silk Marked. Det er ett digert bygg med over 1500 småbutikker fordelt på 28000 kvm. Her er alt en kan tenke seg av jakker , bukser, t-skjorter, vesker, sko, silkeskjerf, perler, smykker, leker +++++. Her er selvfølgelig alt fake, men mange av varene har veldig god kvalitet. Her er det så billig at det er nesten latterlig. Det er ikke uvanlig å prute ned 70-80 prosent av prisen, og det var utrolig gøy å handle her Skal ikke gå i detalj om hva vi kjøpte, men vi hadde noen bra fulle poser da vi gikk der i fra. Så dagen etter måtte vi komme oss på postkontoret og få sendt alt hjem.

Linnea leser en bok i en kjekk liten stol i passe størrelse, mens foreldrene shopper. Greie unger gitt!

Her inne på Silk Marked var det så mye å shoppe at vi ble til stengetid...hehe

Neste etappe: Beijing – Shanghai med nattoget

Tro det eller ei.....men det er faktisk sol denne dagen der vi står foran Bird Nest. Det var helt vindstille og uten vinden blåser ikke forurensingen bort. Himmelen var grå og trist.

Det går ikke an å være i Beijing uten å ha tatt seg en vandring på den berømte kinesiske muren. Den er et av de mest berømte historiske kjempekonstruksjoner, og neppe noe byggverk har imponert verdens befolkning mer. Vi hadde booket turen vår dit gjennom et reisebyrå og først skulle vi besøke et tempel- museum fra Ming-dynastiet, deretter spise lunsj og så direkte videre til “The Great Wall”. Guiden på bussen snakket greit engelsk så vi forsto henne godt. Inni tempelet fikk vi en bra omvisning og selv om dette ikke var noe vi hadde planlagt å se så var det helt greit å ha vært der. Etter 1 times tid var det avgårde for å ha lunsj og vi stoppet ved en Jade fabrikk. Men først skulle en dame fra fabrikken vise oss litt rundt og fortelle om jade stein og hvor viktig det var med disse grønne steinene for hell, lykke og god helse. Vi syntes ikke noe om denne måten å selge på. Vi hadde ikke spurt om å få være med på noe sånt og det stod heller ikke noe om dette i brosjyren da vi booket turen. Det var som et forretningsmøte der de prøvde å “pushe” alle turistene til å kjøpe noe. Og når prisene på smykkesteinene var skyhøye så var det enkelt å holde litt avstand.

Her poserer Andreas foran en ørn i jade stein. Pris? Kostet "bare" 40-50.000 kroner. Vi tar den?

Så kjørte vi videre og etter en times tid stod vi endelig ved billett-luken og så opp på den kinesiske mur som strekker seg 8,851 km fra øst til vest. Vi tok taubane opp til selve muren og det var kjekt å sitte så høyt oppe og se langt ned på bakken som forsvant under oss mens vi raskt kom oss oppover fjellsiden. Linnea syntes det var skummelt, mens Andreas lo og koste seg  Vi hadde valgt å reise hit på en ukedag for da er det ofte mindre folk enn i helgene. Men da vi kom opp på toppen ble vi overrasket, for her vrimlet det av turister. Hvis dette var en rolig dag tør vi ikke tenke på hvordan det er på en travel dag…hehe, men nok om det.

Se der ja....der skal vi gå opp. Bare å stille seg i kø...hehe

Nå var vi her og det som møtte oss var helt fantastisk. Vi stod på Den kinesiske mur, og det var litt sånn” klyp deg i armen” opplevelse. Vi hadde regnet med at muren ville være litt bratt noen steder, men her var det så bratt at vi måtte holde oss fast i rekkverket slik at vi ikke skled nedover.

Her står vi i begynnelsen av "bakken". Godt det var rekkverk.

Her er vi midt i bakken og det er ett fantastisk landskap vi har rundt oss.

Pappa tok Linnea opp i fanget for hun ble jo mer eller mindre “overfalt” av alle kineserene som ville ta bilde av henne. Det er rart at de tør være så pågående, og hun liker det ikke i det hele tatt så vi gjør så godt vi kan for å beskytte henne. Andreas derimot begynner å bli såpass stor ar han får for det meste gå i fred. Her er det ikke mulig å ta seg frem med vogn, så barn som ikke vil /kan gå selv må bæres i fang eller sele. Vi bestemte oss for å gå (klatre he he..) et  stykke men det var mer slitsomt enn vi trodde. En ting er at det var veldig bratt både oppover og nedover, men trappetrinnene var veldig ujevne. Noen var 10 cm høye og det neste kunne fint være 60 cm så et på 20 cm osv. Etter hvert som vi beveget oss utover på muren ble det mindre og mindre turister. Å se muren slynge seg som en drage gjennom det ville og vakre fjellandskapet var en opplevelse vi aldri noensinne vil glemme.

Vakkert!

Fantastisk!

aaaaaah.....endelig på toppen.

Flere deler av muren er ødelagt av tidens tann eller forsvunnet, da lokale innfødte har brukt steinen til bygge-materiell. Hærverk er en av grunnene til den kinesiske muren har lidd enormt de to siste tiårene. Lokale selgere plukket også fra hverandre deler av veggen for å selge til turister…… I dag er muren heldigvis fredet etter at den ble oppført på UNESCO`s verdensarvliste. Den delen vi gikk på heter Bada Ling og var veldig godt bevart. Muren var opprinnelig tenkt som forsvarsverk for å holde mongolske fiender på avstand, og er de fleste steder mellom 6 og 10 meter høy. Muren ble påbegynt rundt 200 år f. kr. med vakttårn som ble satt opp, og muren slik den står nå ble fullført først på 1600-tallet under Ming-dynastiet.

En stolt gutt på den Kinesiske mur

Linnea med "telemarknedslag" og vannflaska i hånda...jippi!!

Det ble benyttet rundt 300.000 mennesker i byggingen av muren. De fleste av dem var bønder, soldater og kriminelle, hvor av titusener av dem døde under det harde arbeidet. Den blodige historien gjorde at den kinesiske muren gikk under navnet ”Tårenes mur”. Så kommer det naturlige spørsmålet. Hadde byggingen av denne enorme muren noen effekt på sikkerheten, eller var dette ren galskap i praksis? Mye tyder på at muren ikke oppnådde noen suksess, rett og slett fordi Dsjengis Khan og hans folk bestakk vaktene og passerte muren uten kamp. I løpet av noen år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesere livet og mongolene ble herskere over hele riket….

Så har vi begynt nedstigningen.

Inni køen her er Tina med Linnea i fanget. Er det lett å få øye på dem? I bakgrunnen ses også taubanen vi tok.

Vi fikk ca. 2 timer på muren, og tiden gikk veldig fort. Plutselig satt vi i bussen igjen og vi kunne nå si at vi hadde gått på Den kinesiske mur…..ikke verst

På veien tilbake fortalte guiden at vi skulle stoppe på en silke fabrikk. Samme greia som den Jade fabrikken tidligere på dagen med masse prat om å kjøpe osv. Dette var også noe som ikke inngikk i programmet. Ungene sov så vi ble bare i bussen mens de andre gikk inn og etter en stund var de tilbake, og jammen hadde ikke noen av de andre turistene kjøpt seg silkedyner. Men uansett var Den kinesiske muren en fantastisk opplevelse for oss, og vi fikk virkelig følelsen av å ha vært med på noe historisk stort.

Hotellet vi bodde på i Beijing lå i Dong Cheng -området kun en kort gåtur unna Den forbudte by, så vi tok beina fatt og gikk dit. Da vi kom innenfor så vi raskt de kjente røde bygningene som vi i alle år har sett bilder av i media.

Her er en av de velkjente bygningene inni den forbudte by.

Det var mange attraksjoner inne på området. Der i blant Andreas med sitt gylne hår.

Andreas var veldig spent på å få høre hvorfor byen var forbudt, og her en kort forklaring på det: Årsaken til at de indre deler av Beijing ble kalt den forbudte by, var fordi området kun var beregnet for keiseren og hans hoff, og strengt forbudt for alle utenforstående i mer enn 500 år. Her holdt de gamle herskerne hus og stengte seg inne for å beskytte seg mot folkemassene, og med sin enveiskommunikasjon ut til folket styrte de med jernhånd. Byen ble påbegynt i 1406 av den tredje keiseren i Ming-dynastiet og var ferdig 14 år senere i 1420. Den forbudte by rakk å være hjem for 24 keisere, helt til den siste keiseren ble fordrevet i 1924. Den forbudte by hadde opprinnelig 999 bygninger med 9999 rom, fordi ni ifølge kinesisk numerologi er det mest komplette tallet…. Muren som omgir den forbudte by er 10 meter høy og strekker seg 760 meter fra øst til vest, og 960 meter fra nord til sør.

Nordvest-fløyen av den Forbudte By sett fra utsiden.

Beijings hjerte er uten tvil Tiananmen Square (Den himmelske freds plass). Den ligger rett foran Den forbudte by, så vi spaserte dit også. Torget er med sine 45.000 kvadratmeter verdens største offentlige plass. Her er det plass til en million mennesker, og den hellebelagte plassen er diiiiger.

Vi er glade for å ha fått oppleve dette digre og historiske stedet.

Her kunne Linnea og Andreas løpe og løpe og få følelsen av at de hadde all verdens frihet rundt seg. Det var her Mao proklamerte Folkerepublikken Kina 1. oktober i 1949, og det henger ennå et stort bilde av ham på en av bygningene. Den himmelske freds plass var også stedet for studentdemonstrasjonene i 1989 hvor kravet var økt demokrati og frihet. Militære styrker slo kraftig ned på demonstrantene. Flere tusen mennesker omkom, og hendelsen er i ettertid blitt omtalt som ”massakren på Den himmelske freds plass”.

Ett velkjent bilde for de aller fleste.

Linnea leker med pappa på Den himmelske fredsplass.

Hipp hurra for Linnea som fyller 3 år i dag 7. juni. Nå har vi vært på reise i over 11 måneder og det har vært myyyyye nytt for Linnea å se, oppleve og ikke minst lære. Alle de forskjellige menneskene hun har truffet og alle språkene de har snakket til henne som hun overhode ikke har forstått. Men det rare oppi det hele er jo at vi har reist rundt og bodd på så mange forskjellige steder, og for Linnea så er det dette livet hun kjenner til.Vi kan nok påstå allerede at hun hverken kommer til å huske huset vårt eller alle kjente og kjære som vi reiste i fra sommeren 2010. Vi får bare gi henne den tiden hun trenger så kommer det helt sikkert til å ”gå seg til” etterhvert. Fulltid i barnehage har hun også fått seg fra midten av august, så hun har mye spennende i vente når hun kommer hjem igjen. Eneste utfordringen må være at hun blir livredd hvis noen hun ikke kjenner tar henne opp i fanget uten at hun har gitt uttrykk for at det er greit. Men det er vel også noe som gir seg etterhvert. Hun er uansett som en drøm å reise med, og i løpet av alle de timene vi har sittet på fly, båt, tog og buss så er det ikke en eneste gang vi har angret på at vi reiste ut i verden sammen med de skjønne ungene våre. 

Gratulerer så mye med dagen kjære Linnea. Mamma, pappa og Andreas er kjempeglade i deg, og det er nok ikke mange  3-åringer som kan si at de har feiret 3-års dagen sin på en rundt jorden reise

Her er det lille og høye hotellet Calypso

Det var blitt sent på kvelden og mat måtte vi ha og det var ikke noe særlig med spisesteder rundt oss og de ansatte på hotellet anbefalte ett sted som het Green Mango. Restauranten var flott og det så dyrt ut fra utsiden, men sultne var vi og gikk inn. Innenfor var det  fint og moderne dekorert og vi var litt usikre på om dette ble litt drøyt for budsjettet vårt…..Men etter å ha sett på menyen ble vi overrasket, for prisene var helt greie de. Vi bestilte internasjonale retter, og maten vi fikk var utrolig god. Ett fantastisk flott spisested med godt mat til fornuftige priser. Anbefales!

Skal du til Hanoi? Besøk Green Mango...er verdt turen!

Veldig ulikt andre spistesteder i Asia. Det var en rolig stemning der uten at det var formelt.

Første dagen hadde vi ett viktig oppdrag og det var å skaffe nye strømadaptere til pc`ene våre. Vet ikke hva oddsen er for at begge to takker for se samtidig, men det skjedde ihvertfall oss. I resepsjonen fortalte de oss at kun ett par gater fra hotellet var det mange databutikker som lå på rekker og rad og vi ville helt sikkert finne noe der. Vel etter en liten gåtur sto vi foran haugevis med databutikker. Engelsk var totalt nyttesløst, men med fingerspråk så forsto de problemet og kun kort tid etter hadde vi 2 nye strømadaptere. Kjapt og greit.

Er det noen som trenger ett barnesete til sykkelen?

Midt i sentrum gikk det en toglinje. Originalt, men null sikring.

Så var det Hanoi sentrum neste, og vi vandret rundt i byen. Det var søndag og det var lite folk i gatene og det meste av butikker var stengt. Vi fikk sett litt av sentrumskjernen med parken som hovedmålet. Etter en stund kom vi inn i turistkjernen og her var det fullt kaos med mopeder over alt og masse skrik og masing om å kjøpe noe. Vi sjekket noen restauranter der, men prisene var nesten dobbelt av det som ellers er vanlig. Sikkert på grunn av alle turistene. Vi bestemte oss for å gå til Green Mango igjen siden maten der var så god kvelden før. Etter en kort tur var vi i restauranten igjen og hadde nok en gang en god middag her. Ikke så veldig fantasifullt, men vi har opplevd det vietnamseiske kjøkken som lite spennende og godt i forhold til andre asiatiske land. Etterpå tok vi en tidlig kveld siden vi hadde en heldagstur foran oss neste dag.

Her er vi i sentrum. Masse turister og dyre restauranter. En turistfelle?

Disse syklene var stappfulle av keramikk kopper og kar. Det var en rullende sykkelbutikk.

Andreas er fornøyd. Pc`en på rommet ble brukt flittig på Youtube.com

Trangt var det og pappa hadde knærne helt opp i stolryggen. Sjekk Linnea da. Greit å være liten på tur.

Vi ble litt overrasket da vi kom frem for navnet Halong Bay sier jo egentlig at det er en bukt, men det som var foran oss var ikke noe bukt i det hele tatt. Det var jo digert. Vel nå var vi bare sekunder fra å få oppleve dette, og vi ble raskt geleidet inn i en flott gammel båt. Vi hadde sett slike båter på bilder før vi dro på denne reisen og hadde jo håpet å få oppleve det. Og nå var vi her. Eneste som manglet var de røde seilene, men vi fikk en forståelse av at de ikke ble brukt til vanlig. Etter en stund var vi på havet og fikk servert lokal vietnamesisk sjømat til lunsj. Andreas var som vanlig tøff og heiv inn en hel liten blekksprut i munnen. Hehe….den smakte ikke godt for det kunne vi tydelig se på ansiktsutrykket. Men han svelget den…. :-) Da lunsjen var over var vi kommet ut til de karakteristiske øyene som Halong Bay er så kjent for, og det var en flott opplevelse.

Nydelig utsikt fra øverste dekk på båten.

Her spiser vi sjømat og eneste valg er med spisepinner. Funker det også selv om det ble litt fingling

Ha Long Bay som er på Unesco`s verdensarvliste er det over 2000 grønnkledde kalksteinsøyer som stiger opp av havet. De fleste er ubebodde på grunn av den enorme høyden og de stupbratte fjellklippene. Vi kjørte inn i en av buktene og gikk i land. Der fikk vi en omvisning i en av stalaktittgrottene og det var den største og flotteste vi noen gang har vært inni. Da vi kom ut var det tilbake på båten og så skulle vi videre til en flytende fiskelandsby som lå mellom de fantastiske øyene.

Fasinerende fjellklipper som ligger som "strødd" i den store bukta.

Her er vi samlet foran fjellene og er klar til å gå inn i grottene.

En flott grotte med magisk belysning.

Da vi kom frem var det litt som Floating Village i Siem Reap i Kambodsja bare i en betraktelig mindre skala. Her bodde det ca. 50 familier som livnærte seg på turisme og fiske. Det var nydelig her med stupbratte fjell over alt og husbåtene som lå i midten. Vi betalte en lokal dame og fikk oss en tur i en bambusbåt mens hun stod bak og rodde båten Det var flott å ro helt inntil fjellene som steg opp fra havet og samtidig få oppleve den rolige og stemningsfulle atmosfæren som var der.

Idyllisk stemning i den lille flytende fiskelandsbyen.

Her ligger båten vår fortøyd, og nå skal vi på en rotur rundt klippene.

Hilsen til alle fra oss i Halong Bay

Nydelige vær og flotte omgivelser i bukta.

Tiden gikk fort. Altfor fort, men turen ga oss nok et fantastisk minne. Eneste minuset var at vi skulle hatt noen timer til på sjøen mellom de flotte grønnkledde fjellene.

Så var en fin dag i Halong Bay over, og vi er klare for den lange turen tilbake til Hanoi

De 3 timene i buss tilbake til Hanoi ble 3 lange timer. På bussen satt vi trangt, og det hjalp ikke at det satt en stuptrøtt italiener på siden som hele tiden endte opp med hodet på skulderen til Tina. Vel, Andreas var kjekk, så kjekk at han byttet plass med mamma…..heldigvis

Så var vi kommet oss gjennom lange Vietnam og endelig står Kina for tur. Det er et land vi har gledet oss til, og ikke minst å få gå på Den Kinesiske Mur.

Så snart vi var oppe i luften kom flyvertinnen og la hvite duker på brettet foran oss og vi fikk ett delig måltid. Vi bare måtte kikke bakover i flyet, for der satt passasjerene tett i tett og fikk ingenting. Det var første gang vi opplevde dette og følelsen var fantastisk :-) Det var en stor kontrast i forhold til alle de timene vi har sittet i trange og klamme busser. Det eneste triste med denne turen var at den bare varte i en time. Vi var alle enige om at den godt kunne ha vart både 10 og 11 timer…hehe. Men vi koste oss i den lille timen vi hadde på 1. klasse, og nede på bakken i Da Nang gikk vi av flyet. Der hadde de en stor buss til alle på økonomiklasse  og en egen flott buss til de på Business Class….ja oss altså…. :-) Dette var bare sååå kult og vi nøt hvert sekund. I ankomsthallen kom selvfølgelig vår bagasje først siden vi reiste på Business Class, for da er selvsagt baggasjen prioritert. Og etter at bagasjen var hentet var også luksusen over.  

Og her sitter vi klare til å spise....ja....med hvite duker.

Etter en taxitur på ca. 45 minutter kjørte vi inn i Hoi An og til hotellet vårt Pho Hoi Riverside Resort som ligger i sentrum. Da vi kjørte inn i byen så vi rask at her var det urolig rustikt og sjarmerende. Hoi An er på Unesco`s verdensarv liste og vi forsto raskt hvorfor. 

Her er det ihvertfall ikke tvil om at vi har kommet fram til riktig by....

 Det er egentlig vanskelig å forklare spesifikt hva som er så spesielt med byen, men vi prøver alikevel. Selve byen er delt opp i 2 deler med en vanlig del, og en del som er bevart i den opprinnelige stilen som derfor har gjort at den er på verdensarv listen. La oss ta for oss den vanlige delen først. I denne delen av byen så er det nesten som å være i en hvilken som helst by i asia med lokale markeder og masse støy. Der lager de noen skur av de materialene de har og til slutt så har de en butikk som ser heller begredelig ut , men det er alikevel en butikk og de har en mulighet til å tjene penger. Der er det også mopeder som kommer susende forbi deg og du må alltid passe på for vikeplikt er det ingen som har hørt om her. 

I den vanlige delen var det mye støy og mopeder som føyk forbi deg, men alikevel utrolig sjarmerende.

Frister det med litt "kjøtt" fra det lokale markedet? Ikke det? Slapp av...vi skjønner det godt..hehe

En dame som sitter på fortauet og klargjør blomster for salg.

Den andre delen av byen (gamlebyen) er helt utrolig. Midt i en gate i det travle hverdagsområde står det ett skilt om at motorkjøretøy ikke har lov til å kjøre der. Så når vi gikk med mopeder på alle sider og passerte skiltet så kom vi inn i det rustikke og “lukkede” området og roen senket seg umiddelbart. Her kunne barn løpe rundt i gatene for det fantes ikke biler eller mopeder. Bygningene er veldig gamle og utrolig godt bevart og det er ingen nymalte bygg der. En gang har de blitt malt, men siden har naturen fått gjøre sitt og resultatet er helt fantastisk. Vi lar bildene tale for seg.   

Se så nydelig.... Her står vi på brua som går over kanalen.

Her er noen av de koselige husene i den bevarte delen av byen.

Og her er noen andre koselige hus nede ved elva.

Denne japanske brua er fra 15-1600 tallet. Vi ville ta bilder av ungene her, men hva skjedde?

Vi satte ungene på plass......og vips så var kineserne der og knipset som galne av ungene våre. Jaja......

Koselige gater å vandre rundt i på kveldstid.

En annen ting i denne delen av byen er at det ikke er noen prangende reklameskilt, plastikk eller andre forstyrrende elementer. Det var som om vi reiste tilbake i tid. I 1992 var det bare ett hotell i Hoi An med syv rom. I dag har byen 64 hoteller og 2700 rom. Fra 2001 til 2005 økte antall turistbesøk fra 155.000 til det dobbelte. Skredderne får mye av æren for det. Byen har 75000 innbyggere og hele 250 skredderbutikker. Å få seg skreddersydde klær her er nesten et must. Nå fikk jo Kenneth sydd seg ny dress og skjorter i Bangkok, men hadde vi da visst at vi skulle til Hoi An så hadde vi ventet til vi kom hit. Her er det enda billigere, og kvaliteten er helt på topp. Tina derimot fikk sydd seg en svart ulljakke hos en av skredderene. Her kan en også få sydd seg de flotteste selskapskjoler til nesten gi bort pris.   

Her er ett av de mange koselige små smugene mellom butikkhusene.

To "lokale" på tur langs elven

Linnea på båttur på elven. Lurer på hvem kapteinen på båten er?

Nei har du sett! Det er visst selveste Kaptein Andreas. Han fikk styre båten leeeeenge og var så stolt!

Lokale fiskere som kaster ut garn.

Nok ett bilde fra den koselige byen.

Restaurantene var også veldig sjarmerende. Der var alt fra billige spisesteder med plastikkstoler til eksklusive restauranter med hvite duker og flott bestikk. Vi fant vår favoritt som het Cargo og maten der var nydelig og ikke minst sjokolade moussen vi hadde til dessert….mmmmm. Det å sitte på en tak- terrasse og se når solen gikk ned over elven i Hoi An var spesielt.  

Her sitter vi på Cargo og spiser kjempegod mat og ser ut over elven.

Her er vi gode og mette. På tide å gå hjem

Den lille byen oste av romantikk da kvelden kom, og med alle de flotte rislampene som hang rundt i hele byen var det som en eventyr-by. Vi har reist i over 10 måneder og har sett mye flott i mange land, men Hoi An og gamlebyen er uten tvil på topp 3 listen vår.   

Nei men Tina da, Har du fått deg ny jobb i Vietnam?

Stranden Cua Dai ligger ca. 4 kilometer fra sentrum og den ville vi også ta en tur til. Stranden var både lang og brei så det var ikke trangt om plassen, og sanden var finkornet og ren.

Nydelig strand men “iskaldt” vann. Brrrr…….

  

Det lå restauranter som tilbydde gratis solsenger såfremt en kjøpte mat og drikke hos dem, og det slo vi jo til på. Så var det vannet da. Vi er blitt vant til godt og varmt vann og fikk litt sjokk, for her kan ikke temperaturen har vært mye over 20 grader, og med vind som kom inn fra havet så ble det ganske kaldt. Så noe bading ble det ikke på oss, men vi hadde det godt og varmt i sanden under de digre parasollene.

“Bollen” som står på stranden er faktisk en båt. Blir flittigt brukt av lokale fiskere.

  

Siden det ikke ble noe bading kunne Andreas like godt ta fram engelskboka. Linnea lurer på når han er ferdig.

Hotellet vi bodde på var egentlig ikke noe særlig. Kvaliteten på rommene var av den heller enkle standarden, men det værste var nok lukten av mugg. Den kom fra tresorten de hadde på alle møblene og sengene. Etter å ha sjekket 8-10 rom fant vi til slutt 2 rom som ikke luktet så mye og slo oss til ro med det. Det som var positivt med hotellet var at det lå i sentrum av gamlebyen og så var det en fantastisk hage med basseng som lå ved elven som går gjennom Hoi An.   

For ett flott basseng. Og for en fantastisk plassering. Her koste vi oss masse!

På tur over elven i solskinnet.

Det var også en måte å fiske på. Senk garnet ned....vent....heis det opp igjen og fiskene havner i garnet. Tøft!

 

Dagene gikk mens vi koste oss i solen og i bassenget, og på kveldene gikk vi i gamlebyen og spiste middag. Vi ruslet rundt og tok inn over oss alle de nydelige inntrykkene denne byen hadde å vise oss, og kjente at vi var veldig glade over å ha valgt dette stedet for hele 9 dager. Hoi An ga oss minner som vil feste seg for alltid.